Jadaren husky

og det har vi heldigvis vært ganske lenge nå! Jeg gjør et forsøk på å oppsummere litt siden sist (lenge siden). Det ble lenge å vente på snøen i år, jeg trøsta meg med at alle andre hadde samme "problem" og fikk faktisk Arnt Ola med på den tanekgangen etter hvert. Har kjørt slede siden slutten av november, aller mest fordi vi er så heldige å bo i de "uendelige myrers rike". Litt rim rekker til at det defineres som sledeføre. All treneg før jul forgikk på Henningvola, et kjempe fint treningsområde som brukes mye av ett par hundekjørere i tillegg til oss. I år har det vært fine spor hele tiden takket være Pitern (som har friår.. det betyr like mange turer på vola, men ikke Femundløp og Finnmark) og Asbjørn, klubbens ivrigste turkjører! Det tar litt over en halvtime å kjøre dit, men så lenge vi måtte kjøre for å komme på snø går det greit. Det som ellers tar tid når vi trener borte er å få oversikt over utstyr som skal med som ligger i hundegården, i verkstedet eller i fyrrommet.. I år har det vært lett å holde oversikt og betydelig lettere å trekke fullt hundelass (ny bil!). 

Så kommer vi til januar og for de aller fleste er det da tid for Gausdal. Vi syns det er litt langt å kjøre og valgte i år som i forrige sesong å kjøre til sverige og Lillholmsjø den helga. Jamtlandsfjällens trekkhundklubb har "tidstrening" samme helg som Gausdal. Eller skulle ha i allefall. Nå er det sånn at det ikke er lov til å arrangere verken løp eller trening med tidtaking (nytt i år) i sverige uten å kjøre full løpspakke. F.eks veterinær, som ikke kan være frivilling (dvs må betales) osv. Dette i tillegg til et voldsomt snøvær + vind uka før løpet førte til at det ikke ble løp i år. Vi vurderte Gausdal sånn i siste liten, men kom fram til at det sannsynligvis var bedre treningsforhold i Lillholmsjø. Stemte bra! Det var ikke mulig å kjøre fra hytta (scooterleden var stengt av vindfall), så vi tok bilen opp til Lillholmsjø (med slede er det en tur på ca 3 mil +). Jamtlandsfjällen folka hadde lagt ned en kjempe innsats i å åpne scooterleden til denne helga og vi fikk noen kjempe fine treningsturer. Men Gausdal kjørerne hadde tunge forhold kosa vi oss på slike løyper; 

Etter nye turer på Henningvola og faktisk sledeturer rett fra hundegården ble det Folldalstur. Med meg (Julie) som iniativtaker for en gangs skyld. Syns unghundene gikk over all forventing i Lillholmsjö, men fortsatt veldig gira på å få kjørt de noen lengre drag. Arti var det også å endelig få sett Jo Are og Annas nyinnkjøpte gårdsbruk. Team Brennodden stiller med upåklagelig service, fri parkering på tunet, seng og middag hos Jo Are og Anna. Jo Are stilte opp som "scooter" for oss å laga fint spor fra gården og bort til Grimsbu. Godt å få kjørt litt på harde spor og ikke minst i fjellterreng!

Jeg fikk innfall på veien hjem om at vi kanskje skulle kjøre Skaunaløpet. Ble ikke mange dager fri for hundene, men både vi og de var ganske godt i siget. Pakka bilen å kjørte til Skaun. Begge starta i åpenklasse. På kjøremøte ble det sakt at det var harde spor, men vi tenkte vel ikke mer på det før start. Jeg måtte bremse alt jeg kunne hele veien, og det jeg kunne var ikke i nærheten av nok! Ringte Arnt Ola etter en bakke jeg opplevde som mer eller mindre fritt fall og var nesten litt forbanna.. Jeg kunne se at unghunder raste ut av løpsspannet ned bakkene og var ganske irritert på at jeg hadde mast oss nedover. Jeg satte av to gale og store unghunder ved ei veipassering for å kunne være i nærheten av å holde hundene. Resten av turen var ok, men Arnt Ola fikk klar beskjed om mitt team ikke skulle kjøre en runde til. Det ble med en runde for begge team. Greit nok, vi hadde sikkert angra om vi ikke hadde reist også.

Nå har det vært rolige turer hjemme som forberedelse til Femund.

Stort sett er det mulig å komme seg på snø i dette området i løpet av november. Det kan se ut som det slår til i år også, men de er bare så vidt!

Scooterled uten snø

Arnt Ola er på elgjakt sammen med en gjeng naboer og Elnasi.

Elnasi viste veldig stor interesse for elg i sporet i vinter, på tide å prøve seg på jakt. I dag tok hun ut en elgokse, som desverre var for stor til at den var innefor det som skal skytes her på valdet i denne omgang. Håper på bedre hell med uttak i morgen!

Forrige sommer oppdaga vi at en av våre halvtfinske valper hadde sporer på bakbeina. Jeg er flink til å klippe sporer/ulveklør på frembeina, men å sjekke bak var ikke i mine tanker. Matti sine sporer bak var ikke beinfaste og dyrlegen tok minioperasjonen på kjøkkenbordet her hjemme. Det liker jeg, dyrleger på hjemmebesøk! Oppvåkninga skjedde hjemme på stuegulvet, jeg og Elna hold på ute mens Matti lå med babycall inne.

Femundløpet har gjennomført første trekning av startnummer, vi fikk nr 30 på 400 og nr 29 på 600. Jeg er ikke voldsomt bekymra for voldsomme grøfter og dårlige spor med start langt bak, men det er fint å slippe å stå å vente i startområdet! Arnt Ola er vel litt mer opptatt av startnnummer enn meg, men er ganske sikker på at 29 er helt ok for han også. Det handler vel like mye om hvilike spann som starter på ca samme tid, og i den klassen er det folk å konkurrere med spredd utover hele startlista.

Jeg har meld meg på!! Gleder meg kjempe mye til å kjøre løp igjen.

Planen var at jeg skulle kjøre Finnmark forrige vinter, men sånn ble det ikke. Kjente meg ikke helt klar for det egentlig. Nå er derimot motivasjonen og formen tilbake.

Av de 16 åringene vi har i trening skal minst 7 (håper å få med meg en voksen) til start. Om vi klarer å gjøre ting bra framover stiller Kaja med et spann også. Arnt Ola stiller med voksne + 2,5 åringer i 600 klassen.

Jeg er inne å leser litt på mange hundekjører blogger, må jo følge med! Og nå ser det ut som ALLE er i gang. Her starter neste sesong allerede etter en kort pause i mai (våronn). All erfaring tilsier at juni er en langt mer forutsigbar måned mtp temperatur og mulighet til å trene/kjøre enn august. Vi har hatt høst noen dager denne måneden, men flere dager og netter er for varme (vi har vel vært ute under noen av disse dagene også.. ).

Vi er i allefall I GANG. Høstsesongen har starta på beste tenkelige måte, vognturer med overnatting! Nord-Trøndelag er et barmarkseldorado. Mange fine skogsveier som vi tenker å besøke utover høsten. Enn så lenge har vi vært i Bogn og Lurudalen. To kjempe fine plasser. Bogn med myke veier og Luru med storslagen natur!

Arnt Ola skal bare trene de voksne hundene denne sesongen, jeg og Kaja unghundene. Unghundene ble godt innkjørt av Kaja forrige vinter og det er en lek å trene sammen med voksne hunder med den gjengen (16! stk). Kunsten blir vel å holde igjen litt på distanse (jeg har klart å kjøre noen sårbeint allerede). De er som unghuner flest, de først km ser det ut som de kan gå lang. Og det er vel akkurat da man skal ta den første lillepausen. Jeg liker godt å kjøre alene, altså ikke i hæla på et annet (voksen) spann. Enn så lenge kan vi kjøre ganske likt, utover høsten må vi nok plotte inn felles pauseplasse før vi kjører i vei om vi skal se noe til hverandre.

Flere bilder her.

Vår aller første ferie uten hunder, nesten. Som et resultat av total beslutningsvegring på hvor vi ville reise, ble det til slutt biltur på oss. Ei lita uke og mange mil rundt omkring i Sverige. En super blandig av telt/felt og storby!

Arnt Ola disktuerer hund med Even på trenigsfeltet for bjørnehunder i de svenske skoger. I dette område er fler (for oss; mange) bjørner merka med GPS. Dette gir jegere en unik mulighet til å få gått på ferske spor, samt få bekreftelse på at hunden faksisk følger bjørnespor. Her trener både norske og svenske jegere/hunder gjennom sommeren. Vi fikk være med å gå på er drøyt 3 timer gammelt spor sammen med Even og hans 6 mnd gamle laika på hans (altså hundens) første "live" sporing.

Valpen fant bjørnesporet med en gang, gikk noen meter etter det første kryssende elgsporet før han løfta hode, lukta litt og peila seg inn på bjørnesporet igjen. Neste kryssende elgspor gikk han rett over. Dette er hunder som spesialtrenes på bjørnesporing, det er viktig å unngå at de får gå på elgspor!

Det er ikke så ofte vi treffer folk utefor sledehundmiljøet som er minst like interresert i brukshundegenskapene på sine hunder som vi er. Mange flinke fugelhundfolk, men det er først i møte med disse gutta at vi snakker samme språk. Det handler sikker mye om likhetene mellom laikaen (øst sibirsk og våre huskyer). Konsentrasjon, iver etter å jobbe og gemyttet er blandt fellesnevnerne.

Til sporingjobb er jakt labradoren et bra suplement til laika (eller andre spisshunder). Den er som alle skjønner helt uegna som jakthund (løs) på bjørn. Hundefører slipper til stor del å tenke på forstyrrelser som annet vilt og ikke minst sau!

Gamlastan, Stockholm.

Tenkte oss lenger sør, men dreide av mot Stockholm. Litt shopping (dunbukser), mest museumsbesøk og spasering rundt i byen.

Grilling på Djurgården.

Nordiska Museet.

Var også innom biologiska museet, med et mylder av utstoppa dyr i sitt naturlige miljø (som brosjyren beskriver.. det naturlige miljø for utstoppa dyr er vel vanligvis på hytter og i finere stuer)

Camping sør for Sundsvall.

Forbund, interesser, særinteresser, organisering osv diskuteres delvis heftig på www.kjorerforeningen.no for tia. Trekkhundmiljøet i Trøndelag sitter langt fra "makta", men vi er ikke på noen måte maktesløse. Nå går det i skogplantings dugnader. Her spaserer turkjørenen, nordisk kjøreren, siberian mannen og løpskjøreren sammen som skogplantere til langt på kveld. Sesongen oppsummeres og neste sesong planlegges. Det går riktig fredelig for seg!

(.....  flertallet i denne arbeidsgjengen sitter i styret.. ha ha)

Badetemperatur i elva i dag

...nesten.

Arbeidslaget!